= ampere (strøm)
Adressen til stedet der anlegg med målepunkt befinner seg.
Nettleverandøren kan fastsette og inndrive et anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder.
Tillatelse til bygging og drift av høyspenningsanlegg.
En næringskundes kostnader som følge av avbrudd i elektrisk forsyning.
Anlegg for brenning av avfall der varmeenergien kan utnyttes, enten direkte til oppvarming, til elektrisitetsproduksjon via dampturbin, eller begge deler.
Brensel av organisk materiale, unntatt fossile brensler. Eksempler på biobrensel er ved, flis, pellets, briketter og gress.
Årsforbruk eller årsproduksjon av energi dividert med effektens maksimalverdi for året. Gir et uttrykk for hvor jevnt forbruket eller produksjonen har vært.
Overføringsnett med nominell spenning opp til og med 22 kV, med mindre annet er bestemt.
Teknisk system for fordeling av energi (f.eks. distribusjonsnett for elektrisitet, eller fjernvarmeanlegg).
Energi pr. tidsenhet. Energiproduksjon eller forbruk varierer med tiden. Effekten er dermed uttrykk for energiens øyeblikksverdi.
Den delen av nettleien som avhenger av kundens forbruk. Brukes normalt bare for visse kundegrupper.
Enhver eiendom med elektriske installasjoner som er tilknyttet eller skal tilknyttes nettselskapets nett. Som eiendom regnes også eksempelvis en boligblokk eller et rekkehus. Den juridiske organiseringen av eiendommen er uten betydning og en boligblokk kan eksempelvis betraktes som en eiendom uavhengig av antall leiligheter i denne sammenheng.
Energi i form av elektrisk strøm (ladninger pr. tidsenhet).
Kjele for elektrisk oppvarming av vann. Vanligvis kombinert med andre brensler som for eksempel olje.
Varme, eller evne til å utføre mekanisk arbeid.
Transporterbart brensel, eller medium for transport/lagring av energi (f.eks olje, gass, elektrisitet, fjernvarme).
Naturlig forekommende energiform som omsettes til utnyttbar energi (vanligvis til varme, elektrisitet eller mekanisk energi).
Den delen av nettleien som avhenger av kundens energiforbruk.
Energileddet for innmating skal avspeile marginale tapskostnader i nettet ved innmating i tilknytningspunktet. HK beregner marginaltapssatser i eget nett, som så plusses på Statnetts marginaltapssatser i knutepunktene mellom Sentralnettet og HelgelandsKrafts regionalnett.Formålet med kostnaden er å gi riktig prissignal for optimal utnyttelse av nettet. Marginaltapssatsen vil ha positivt fortegn dersom innmatingen bidrar til å øke tapene i nettet. Energileddet blir da en kostnad for produsenten. Dersom innmatingen fører til reduserte nettap får marginaltapssatsen negativt fortegn. Energileddet blir da en inntekt for produsenten.
Lov av 1990 som bestemmer rammene for energiproduksjon og nettvirksomhet (inntektsrammeregulering) i Norge.
Selskap som produserer og/eller overfører/distribuerer energi.
Prosess/dokument som beskriver nåtilstand og forventet utvikling for produksjon, overføring og forbruk av energi i et område, og der aktuelle energikilder og energibærere vurderes.
Energiøkonomisering. Omfatter teknologi, tiltak og føringer for reduksjon av energiforbruk.
Se "Fastpris".
Den delen av nettleien som er uavhengig av kundens energi- og effektforbruk. Fastleddet tilsvarer de nettkostnadene som ikke avhenger av nettbelastningen, men som påløper uansett sålenge anlegget er operativt.
Avtaler med fastpris kjennetegnes ved at en fast pris er avtalt for levering av kraft i en angitt tidsperiode, jf. § 5-1, i standard kraftleveringsavtale. Garantien om en fast pris omfatter ikke endringer i pris som skyldes endringer i offentlige avgifter.
Varmeenergi som overføres fra produksjonssted til sluttbruker vha. et distribusjonssystem (typisk: rør i bakken).
Konsesjon som gir et selskap rett til å bygge fjernvarmeanlegg og overføre fjernvarme innenfor et gitt område.
Kapasitetsbegrensninger i et elektrisk nett som hindrer overføring av tilgjengelig energi.
En kategori av energibrukere, f.eks. industri, jorbruk eller husholdninger.
Høy- eller lavspenningsnett som nettselskaper bygger i henhold til offentlig område- konsesjon.
Det samme som distribusjonsnett.
Transformator som omsetter elektrisk spenning fra høyspent (vanligvis 11 kV eller 22 kV) til lavspent (vanligvis 230 V eller 400 V).
Nettselskapene har i utgangspunktet plikt til å gi nett-tilknytning til alle som ønsker det, men de kan kreve anleggsbidrag der de finner det nødvendig av kostnadshensyn.
Beskriver i hvilken grad energiforsyningen er sikret mot bortfall, enten pga. avbrudd (leveringspålitelighet) eller mangel på tilgjengelig energi.
Olje, kull og gass som har blitt til ved at organisk materiale fra flere millioner år tilbake er omdannet under høyt trykk i sedimentære bergarter.
Frakobling omfatter frakobling av installasjon ved hjelp av fysisk inngrep, bruk av verktøy og lignende og/eller utkobling av en installasjon ved hjelp av bryter, sikring eller annet betjeningsorgan.
Hus der det ikke bor fastboende, f.eks. hytter og sommerhus.
Elektrisk energi produsert ved forbrenning av gass.
= gigawatt (1 000 000 kW)
= gigawattime (1 000 000 kWh)
En gigawattime (1 GWh) er nok energi til ett byggefelt med ca. 40 bolighus.
Det samme som sentralnett.
Husholdninger utenom fritidsboliger
Spenninger over 1000 Volt (vekselstrøm).
Systemer for distribusjon, transport og kommunikasjon i samfunnet, og som er felles for flere næringsaktører, kunder, etc. innenfor et område. Eks: veinett, jernbane, fly, telefon, elektrisitetsnett, internett, fjernvarmenett, etc.
Det totale beløpet et nettselskap har lov å ta inn som nettleie fra sine kunder. Rammen beregnes av myndighetene på bakgrunn av nettets utstrekning og alder, geografi, avbruddsforhold, mm.
Se ”Anleggseier/bruker”.
Varmeenergi som finnes i jorda.
Elektrisitetsnett bestående av kabler i jorda.
Beløp som inntektsrammen til et nettselskap justeres med årlig, bestemt av ikke-levert energi pga. avbrudd i forsyningen.
Elektrisk energi som kan frigjøres ved at elektrokjel også kan fyres med brensler som energikilde.
Lokalt anlegg for produksjon av både elektrisitet og varmeenergi.
Geografisk område der et energiselskap er gitt tillatelse til å bygge og drive infrastruktur for levering av energi.
Industri basert på prosesser som krever store mengder elektrisk energi, f.eks. elektrolyse (aluminiumproduksjon) og smelteverk.
Virksomhet som selger elektrisk kraft til sluttbruker og som har omsetningskonsesjon. Som sluttbruker regnes kjøper av elektrisk energi som ikke selger denne videre.
Elektrisk energi produsert ved forbrenning av kull.
= kilovolt (1000 volt)
= kilowatt (1000 watt)
= kilowattime (energi)
En kilowattime (1 kWh) er like mye energi som blir brukt når en vifteovn på 1000 watt står på i en time.
Spenninger fra 1000 V og nedover.
Et nettselskap med områdekonsesjon har plikt til å tilknytte alle som ønsker det til elektrisitetsnettet. Dersom nettselskapet har gode grunner til å ikke opprettholde forsyningen, kan det imidlertid søkes om fritak fra leveringsplikten. Slike grunner er som oftest at fortsatt forsyning blir uforholdsmessig dyrt i forhold til nytten, f.eks. dersom det kreves betydelige nye investeringer i en nettdel der det ikke er fastboende kunder.
Den elektriske forsyningens spenningskvalitet og leveringspålitelighet.
Et uttrykk for hyppighet og varighet av avbrudd i forsyningen.
«Liquid Natural Gas», dvs. flytende naturgass. Gassen gjøres flytende ved at den nedkjøles til -162 grader Celsius. Dette forenkler transport og håndtering av gassen, som så gjøres om til gassform igjen i et lavtrykkssystem før den skal forbrukes.
Utredning av energisystemet i en kommune, inkludert produksjon, distribusjon og forbruk av energi (varme og elektrisitet).
Nett med spenning fra 22 kV og nedover, og som fordeler elektrisk kraft frem tilkunder. Også kalt distribusjonsnett eller fordelingsnett.
Elektrisitetsnett opphengt i master.
Kraftverk med installert effekt mellom 0 og 100 kW.
Kraftverk med installert effekt mellom 100 og 1000 kW.
= megawatt (1000 kW)
= megawattime (1000 kWh)
Nettleie-satser pr. kundegruppe.
Alle priser og annen økonomisk godtgjørelse (tariffer) som nettselskapet fastsetter for tilknytning til og bruk av elektriske nettanlegg.
Beløp som belastes kunden for bruk av elektrisitetsnettet.
Selskap som eier og drifter elektrisitetsnett.
Norges Vassdrags- og energidirektorat (offentlig forvaltning).
Energiuttak hos bedrifter.
Varmesystem for et avgrenset område, der energiproduksjonen foregår lokalt.
Tjenesteyting i statlig og kommunal regi.
Varmeproduksjon med olje som brensel.
Tillatelse for bygging og drift av energisystem innenfor et gitt geografisk område.
Sertifikat utstedt av kraftleverandør (pr. MWh) på at energi er produsert fra fornybare energikilder. Disse omsettes på "børs", parallellt med energiomsetningen. Ved å stille krav til hvor mye av den omsatte energien som skal være knyttet til slike sertifikater, kan man fremme ny energiproduksjon basert på fornybare energikilder.
Lov som regulerer kommunenes planlegging og bruk av områder.
Jordbruk, skogbruk og fiske.
Privat virksomhet utenom industri (varehandel er her tatt med i statistikken).
Nett som knytter sammen distribusjonsnett og sentralnett (vanligvis 66- og 132 kV).
Mulighet for energiforsyning fra to eller flere sider.
Landsdekkende nett som transporter elektrisk energi over større områder (transporterer også energi over landegrensene). Spenningsnivået ligger vanligvis fra 300 kV og oppover.
Kraftverk med installert effekt mellom 1 og 10 MW.
Energi fra sola som nyttiggjøres enten i form av oppvarming eller ved produksjon av elektrisitet vha. solceller.
Egenskaper ved den elektriske spenningen som må oppfylle gitte kriterier (f.eks. frekvens, maksimums- og minimumsverdi, kurveform, etc).
Marked for omsetning av energi for kortsiktige perioder (typisk på timesbasis).
Markedspris på elektrisk energi på spotmarkedet.
Avtaler med standard variabel kraftpris kjennetegnes ved at prisen varierer med tilbud og etterspørsel eller kraft i markedet. Standard variabel kraftpris fastsettes og meddeles kunden forskuddsvis av kraftleverandøren. Kunden varsles om endringer i prisen før prisen endres, jf § 3-2 i Standard kraftleveringsavtale.
Kraftleverandørenes utøvelse av tilbakeholdsrett som innebærer at det ikke vil bli solgt kraft til kunden før betalingsmislighold er gjort opp.
Energibruk utenom transport.
Et fysisk tiltak som foretas av nettselskapet, og som tar sikte på å hindre uttak av elektrisk kraft før stengegrunnen er fjernet.
En ledning, luftledning eller kabel, fra netteiers fordelingsanlegg til anleggseier/brukers anlegg. Stikkledninger er en del av nettet.
Den andelen av energien som blir borte under overføring og transformering.
Se ”Nettleie”.
Generelt gebyr ved tilknytning av nytt anlegg.
Tilkobling av en installasjon representerer motstykket til frakobling og omfatter også innkobling som motstykke til utkobling – se ”Frakobling”.
=Terrawattime = 1000 GWh (1 000 000 000 kWh)
1 TWh er omlag så mye energi som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år.
I Oslo ble det brukt ca. 9 TWh i løpet av ett år. I Norge ble det brukt 120 TWh i 1998.
Elektrisk forbruk som nettselskapet kan pålegge utkoblet i tunglastperioder, i henhold til avtale.
= volt (spenning)
Distribusjon av varme vha. vann med høy temperatur.
Varmepumpe som tar varmeenergi fra jorda og overfører dette til innelufta i et bygg.
Varmepumpe som tar varmeenergi fra jorda og overfører dette til et system for vannbåren varme i et bygg.
Varmepumpe som tar varmeenergi fra utelufta og overfører dette til innelufta i et bygg.
Varmepumpe som tar varmeenergi fra vann og overfører et system for vannbåren varme i et bygg.
Produksjon av elektrisk energi vha. av vindmøller.
Uttrykk for hvor stor andel av den tilgjengelige energien et system er i stand til å nyttiggjøre.
Måleenhet for elektrisk spenning.
= watt (effekt)
Måleenhet for effekt.